1.Kor 11

Dagens kapittel starter med noe som av og til (spesielt i tidligere tider) har skapt problemer.... Synet på kvinnen. Paulus bærer preg av sin tid og sin kultur. Det er de som mener at bibelen skal følges helt etter bokstaven.... 
Men selv om Paulus først skriver om forskjellen på mann og kvinne (mannen er kvinnens hode...) skriver han også dette;

11 Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen. 12 For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud. 

16 Hvis nå noen vil lage strid, så skal han vite at vi ikke har en skikk som denne, og heller ikke Guds menigheter.

I andre halvdel av kapitlet tar Paulus opp tema nattverd. Måltidet som skal minne om det Jesus har gjort for oss, et måltid til tilbedelse og ettertanke. Et annerledesmåltid så absolutt. Et åndelig måltid (Paulus nevner at noen glemte dette, og så nattverden som en mulighet til å stille den fysiske sulten, og glemte helt å minnes det viktigste)

Herre, hjelp oss å finne den rette veien gjennom alle bud og regler... alle teologiske tolkninger og retninger. Hjelp oss å se det vesentlige og viktige. Veiled oss når vi trår feil! 

Nå var det JESUS vi skulle minnes gjennom nattverden. Han som ga seg selv for oss, av kjærlighet. Den Gud Jesus viste oss gjennom livet han levde og alt han sa, var KJÆRLIGHET. 
Når de snakket om bud og regler i nærheten av Jesus, så bortforklarte han dem aldri. Men kjærligheten kom alltid først. 
Det er også hva vi er kalt til, å elske hverandre. For dette er summen av hele loven og profetene, sa Jesus i (Matt 22;36-40)