1.Mos 48

De siste kapitlene i denne moseboken har jo først og fremst handlet om familien Jakobsen :-) og det gjør det også i dagen kapittel. Jakob har blitt svært gammel og nesten blind. Når kaller han til seg Josef og hans (til nå) to sønner og sier;

 3 Jakob sa til Josef: Gud Den Allmektige åpenbarte seg for meg i Lus i Kanaan. Han velsignet meg  4 og sa til meg: «Jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik og gjøre deg til en samling av stammer. Og jeg vil gi dine etterkommere dette landet til eie for alle tider.»  5 De to sønnene du har fått i Egypt før jeg kom hit til deg, de skal nå være mine. Efraim og Manasse skal tilhøre meg likesom Ruben og Simeon.  6 Men de barna du siden har fått, skal være dine. De skal ha navn etter sine brødre i det landet de skal arve. 

Jeg har faktisk undret noen ganger på hvorfor de nevnes som en del av Jakobs stammer, og nå vet jeg. 

11 Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke trodd jeg skulle se deg mer, og nå har Gud endog latt meg få se dine barn!» 12 Så tok Josef dem ned av hans fang og bøyde seg til jorden for ham.

Rørende med Jakobs følelser, sant? 

Men også underlig og legge merke til kulturen. Skal si han hadde respekt for sin far!

Når Jakob skal velsigne, bryter han litt med tradisjonene, noe Josef tydelig missliker (uansett hvor stor respekt han har for sin far)

 17 Da Josef så at faren la sin høyre hånd på hodet til Efraim, mislikte han det. Han grep farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.18 «Ikke slik, far!» sa Josef til sin far. «Dette er jo den førstefødte. Legg høyre hånden på hodet hans!» 19 Men faren ville ikke det. Han sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det! Han skal også bli til et folk, han skal også bli stor. Men hans bror som er yngre, skal bli større, og hans ætt skal bli til en mengde folk.» 20 Så velsignet han dem den dagen 

Jeg festet meg litt ved dette, rett og slett fordi det også er litt gjenkjennende.... Når ting ikke blir helt slik vi mener det skal være, så reagerer vi... Jeg innrømmer at jeg selv trives best innenfor det trygge, det jeg kjenner til og vet hvordan skal være. Men av og til har Gud noen overraskelser. Noe han vet er viktig  endre på. 

Da er det heldigvis greit å vise følelser og meninger slik Josef gjorde. Bare jeg er åpen for å høre hva Gud vil, og er villig til å gjøre endringer når det trengs...

Gud, hva trenger jeg å endre på i dag?

Er det noen holdninger jeg bør endre? 

Eller ta noen nye valg?

Takk for at Du er ved min side og viser meg vei. Måtte jeg hele tiden være åpen for Deg!