4 «Jeg er en innflytter og fremmed blant dere. La meg få et gravsted til eie hos dere, så jeg kan bære ut min døde hustru og gravlegge henne!» 5 Hetittene svarte Abraham: 6 «Hør på oss, herre! Du er en Guds høvding blant oss. I den beste av gravene våre kan du begrave din døde. Ingen av oss skal nekte deg sitt gravsted til å legge henne i.»
Abraham velger ut et sted, og vil gjerne betale eieren for dette. Men som vi ser av teksten over, så er holdningen til folket å GI til denne høvdingen Abraham. Da skjer det noe som får meg til å smile. Eieren av gravplassen vil gjerne ta imot penger, men ikke tape ansikt...
14 Efron svarte Abraham:15 «Herre, hør på meg! Et jordstykke som er verd 400 sekel sølv, hva betyr det for deg og meg? Begrav du din døde hustru!» 16 Abraham skjønte hva Efron mente, og veide opp for ham det sølvet han hadde nevnt i hetittenes påhør, 400 sekel av det slaget de bruker i handel.
Abraham kunne lese mellom linjene :-)
Efron er ikke alene om å si noe, og mene noe annet... Akkurat det tror jeg de fleste av oss har gjort i blant. Her var det lett å lese mellom linjene.
Det er ikke like lett hver gang. Og i blant hender det også at vi leser feil. Sant? Ikke bare tolker vi det som blir sagt av ord. Vi tolker kroppsspråk også. Og situasjoner. Og følelser...
Også i Ordet kan vi leser mellom linjer og tolke med både tanker og følelser og situasjoner. I blant bærere det oss galt av sted... Det med språk er ikke alltid så lett - ikke en gang på vårt eget morsmål.
EN ting er jeg i alle fall vanvittig glad for. Gud kan lese alle våre ord og forstå dem fullt og helt. Uansett hvordan vi pakker dem inn, eller om vi skulle være fullstendig tause. Han forstår. Han trenger ikke en gang å tolke. Han VET hva det er. Salme 139 sier "Før jeg har et ord på tungen vet du det Herre, fullt og helt"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar