tirsdag 22. januar 2019

Jes 15

Bare 9 vers i dagens triste kapittel. Det handler om dom, men også om folk som virkelig lider. 

3 I gatene går de med sørgeplagg;
        på byens tak og torg
        jamrer alle, mens tårene renner.
   
  4 De klager i Hesjbon og El’ale,
        ropet høres helt til Jahas.
        Derfor skriker Moabs krigsmenn,
        de skjelver og mister motet.


Ikke akkurat oppmuntrende ord. Men så er ikke livet bare full av oppmuntringer heller. Det er så mange som virkelig lider. Ubeskrivelige lidelser også... Jeg vet at Jesaja her beskrev en dom, men det betyr ikke at alle som lider gjør det fordi de er dømt. Absolutt ikke!! Det er så mange som rammes uskyldig. 

Gud - helt ærlig, så gjør det vondt å lese om disse dommene... Jeg stoler likevel på deg. Ja, jeg elsker deg også. For jeg vet at du er så mye mer enn dette. Og du ser mer enn jeg ser. Forstår mer enn jeg kan fatte. Og jeg vet at ditt høyeste mål og ønske er frelse og velsignelse. 

Jeg har det så godt i dag. Midt i en verden av folk som lider. Jeg kan helt sikkert gjøre mer enn jeg gjør... Herre, i dag ber jeg først og fremst for de som lider her i Åros. Jeg ber for dette stedet. Jeg ber for vår kirke som drømmer om å være med å bygge dette stedet. Vi har fortsatt noen steg å gå, fra å komme fra drøm til virkelighet. Jeg er i alle fall glad for at vi er en liten gjeng som håper og ber og drømmer. Jeg tror til og med at DU har drømmer for Åros. Herre, åpne våre øyne så vi ser hva vi trenger å gjøre videre! Jeg trenger ikke se HELE bildet, for jeg stoler på at DU gjøre det Herre. Men vis oss hvilke steg vi må ta i dag. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar