Dagens kapittel var det ikke så lett å få noe ut av... det eneste måtte være hvor stor seieren virker, når alle navn på byene ramses opp. Det var ikke få!
Litt "eventyrstil" ble det også, når "kongen" lover bort datteren og "halve riket" :-D
16 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, skal få Aksa, datteren min, til kone.»
Otniel var den heldige som greide dette. Men selv om disse herrer bestemte over denne kvinnen, så hadde hun litt bein i nesa også.
18 Da hun kom til ham, egget hun ham til å be faren om et jordstykke. Da hun sprang ned av eselet, spurte Kaleb henne: «Hva er det du vil?» 19 Hun svarte: «Gi meg en avskjedsgave! Siden du har giftet meg bort til dette tørre landet i Negev, må du også gi meg kilder med vann.» Og han gav henne Øvrekilden og Nedrekilden.
Hun var ikke bare en som lot andre bestemme - hun tenkte selv også.
Litt artig at de tok med dette i historien om alle disse byene.
Dagens bønn blir for mitt eget land. Jeg ber for konge og regjering.
Jeg ber også for de mange organisasjoner som er til hjelp og velsignelse for de som bor her. Jeg tenker på Maritastiftelsen som bl.a. hjelper de som sliter på gata og i fenglsel, Evangeliesentret som hjelper mange alkoholikere og Røde kors og andre som tar seg av våre flyktninger. Nå vet jeg at det finnes utallige andre også :-)
Så ber jeg for den vanlige mann i gata som utgjør NORGE
Kan Gud høre en så stor bønn...? Vet han hva han skal gjøre da, når jeg er så lite konkret..? Jeg smiler litt av meg selv. Gud er jo STOR, så det må han da klare, han som har hele verden i sin hånd :-D
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar