I dagens kapittel møter vi både den modige og den redde Peter. Han starter med et veldig mot, og kjemper frimodig for Jesus (v.10-11) Det minner meg om at det ikke alltid er så lett å forstå det som skjer. Peter kjempet for Jesus, og visste ikke at Jesus samtidig kjempet for ham (og oss)
Peter var virkelig modig. Men når Jesus først er tatt til fange og ført bort, da mister Peter motet og våger ikke å si at han er en av Jesu disipler. (23-27)
Det er mye mer som kan sies om dette kapitlet og det offer som Jesus gjør. Men det må jeg komme tilbake til senere. I dag takker jeg for påminnelsen om at det ofte er et større bilde enn jeg kan forstå...(som hos Peter denne dagen) Jeg takker for at Jesus forstår! Og enda mer; jeg takker for det offer Jesus gjorde, for at vi i dag kan få være Guds barn igjen.
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar