torsdag 26. april 2018

Josva 14

Dagens kapittel er ett av de godt kjente fra gamle testamentet. Alle stammene (unntatt levittene som arvet Gud) har fått hver sin del av landet til odel og eie. Da trår Kaleb fram og sier til Josva;
Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses om deg og meg da vi var i Kadesj-Barnea.  7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Og jeg brakte ham melding tilbake etter beste skjønn.  8 Mine frender som fulgte meg dit opp, tok rent motet fra folket. Men jeg holdt meg trofast til Herren min Gud.  9 Den dagen sverget Moses: «Sannelig, det landet du setter foten på, skal tilhøre deg og dine barn som eiendom for alltid, fordi du holdt deg trofast til Herren min Gud.» 10 Nå ser du at Herren har holdt sitt løfte. Han har latt meg leve de førtifem årene som er gått siden han talte dette til Moses, hele den tiden Israel vandret i ørkenen. Og nå er jeg, som du ser, en mann på åttifem år. 11 Jeg er fremdeles like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft er den samme som da, både i krig og i min daglige gjerning. 12 Så la meg nå få denne fjellbygden som Herren talte om den dagen. Du hørte jo den gang selv at det bor anakitter der, og at de har store befestede byer. Men Herren vil vel være med meg, som han har sagt, så jeg får drevet dem bort.
   
 13 Da velsignet Josva Kaleb, Jefunnes sønn, og gav ham Hebron til odel og eie.14 Slik gikk det til at Kaleb, Jefunnes sønn, av Kenas-ætten fikk Hebron, som tilhører hans ætt den dag i dag, fordi han holdt seg trofast til Herren, Israels Gud.


Jeg valgte å legge ved hele teksten, for det er en sterk historie, fra begynnelse til slutt. Hvordan han så det fantastiske, der de andre så trøbbel og fare, hvordan han holdt fast ved sitt syn, uten å la seg påvirke av at 80% av de som var med, var pessimister... Hvordan Gud var trofast mot ham, hvordan han beholdt sin styrke gjennom alle disse årene, og nå som 85 år var like sterk og livlig. Fantastisk å lese, både om Guds og Kalebs trofasthet. 

Jeg kan ikke kalle meg en Kaleb.... for jeg lar meg alt for lett påvirke av det som er rundt meg. Men når det er sagt, så har jeg litt av det Kaleb har. Jeg kan se det positive og ha håp, selv om det ser litt håpløst ut rundt meg. Åh Gud, jeg ber for Åros - som er vårt landområde :-D Måtte du velsigne Åros. Jeg ber spesielt for alle som tror, at de skal kjenne seg styrket og klar til å "innta" dette landet. Jeg ber for alle som du kaller på i dag, at de skal høre, kjenne og smake at du er god. Jeg ber for alle som ennå ikke har hørt, eller kjent at du er Gud - at også de skal få merke at Du er frelser og Gud. 

Herre, jeg tilber Deg i dag. Du er stor, mektig, hellig, evig Far, rettferdig, nådig, barmhjertig, underfull, skaper.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar