Det hele starter med at Jesus vasker disiplenes føtter. Peter blir sjokkert først, og kan ikke godta det. Men da sier Jesus; «Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen,» Da ble Peter ivrig (for han var svært glad i Jesus) 9 Da sier Peter: «Herre, vask ikke bare føttene, men også hendene og hodet!»
Så kommer den vanskelige delen - den om Judas, og om de utvalgte (v.18) Jeg forstår det ikke. Og det er greit.
Slutten av kapitlet er letter å forstå.
31 Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen forherliget, og Gud ble forherliget ved ham.
Jesus prøver å forklare disiplene hva som skal skje, og gir dem budet at de skal elske hverandre og (som Jesus viste dem ved å vaske deres føtter) være hverandres tjenere (v.14-17)
34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.»
Helt til slutt ser vi en ivrig Peter som vil gi ALT for Jesus, ja til og med gå i døden for ham. Men Jesus forutsier at Peter skal fornekte ham i løpet av natten. Vi kjenner jo historien.
Og jeg kjenner igjen meg selv.... Noen ganger er det så lett å komme med løfter, for det kjennes så klart og tydelig at denne gangen mener jeg det virkelig... og likevel.. Det er ingen tvil om at Peter kjente seg sterk og virkelig mente det han sa. Men så ble det for vanskelig.
Jeg ser trøst i at Jesus visste - og likevel elsket. Peter var utvalgt, på tross av. Du og jeg er elsket. Så høyt elsket at Jesus gikk i døden for vår skyld. Og stod opp igjen for vår skyld :-D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar