Joh 12

Dagens kapittel starter med å fortelle om da Jesus ble salvet med en kostbar salve. Og de som er rundt ham når dette skjer, er ganske ulike (som vi mennesker jo er...) De to vi ser tydeligst er jo kvinnen med den kostbare salven, og Judas som tenker mye på penger. Den ene full av kjærlighet og raushet, den andre selvopptatt og drømmende om egen nytelse. Begge hadde fulgt Jesus gjennom disse tre årene og sett hvem han var, likevel var de så ulikt påvirket av ham (v.3-6)
Tilstede er også Lasarus. Jeg hører mye om ham, men hva han selv sier eller hvilket liv han selv lever vet jeg ikke. Jeg vet bare at han var høyt elsket, og at Gud gjorde et stort under med ham. Et under som virkelig viste hvem GUD ER. Jeg smiler litt og tenker at Gud trenger alle. Både de som syntes godt og de som er beskjedne og litt bortgjemte. Gud kan bruke alle i sin tjeneste.

Kapitlet forteller videre om inntoget i Jerusalem (12-19) Historien om Lasarus blir også nevnt i denne sammenheng, og at mange kom til tro på Jesus etter dette. Til fortvilelse for fariseerne. (Dvs - ikke alle; sjekk v.42) Fariseernes fortvilelse er, må jeg innrømme, min glede, når dette er resultatet;
19 Men fariseerne sa til hverandre: «Der ser dere at ingen ting nytter. All verden renner etter ham.» Gud hadde bestemt, og ingen kunne stoppe ham.

Etter inntoget forteller Jesus om det som skal skje. Og det hele bekreftes på overnaturlig vis.

27 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne stunden? Nei, til denne stund skulle jeg komme. 28 Far, la ditt navn bli forherliget!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har forherliget det, og skal igjen forherlige det.»
    29 Mengden som stod omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30 Da sa Jesus til dem: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. 31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» 

Kapitlet avslutter med å snakke om vantro og dom, og om frelse.

 44 Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 46 Jeg er kommet som lys til verden, for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.47 Den som hører mine ord og ikke tar vare på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

Det er så mye å hente i dette kapitlet, og mye jeg kunne skrevet om. Men dette er hva jeg fikk denne morgenen. Jeg kjenner takknemlighet over å få tro på Ham, verdens frelser. Han som elsker så mange ulike mennesker. Jeg startet med kvinnen og med Judas - jeg er sikker på at Jesus elsket dem begge, selv om de ikke ga samme kjærlighet tilbake. Han ønsket dem det beste og ville hjelpe - dersom de var mottagelige, Han som er kommet for å frelse verden.

Gud elsker meg. Han elsker deg.

Refleksjoner fra 2021 her