søndag 11. mars 2018

Salme 116 og 117

Jeg elsker Herren,
          for han hørte mitt rop om nåde.
   
  2 Han vendte øret til meg,
          jeg vil kalle på ham alle mine dager.


Slik starter dagens første salme, og jeg kjente gleden i hjertet når jeg leste det. Jeg stemmer i med salmisten!

Salmisten beskriver videre hvilken kamp han var i, og hvordan han ropte til Gud og fikk hjelp. Nå vil han gi tilbake i takknemlighet og glede.

Det var et vers jeg la spesielt merke til denne gangen;
 6 Herren vokter de uvitende,
          han kom meg til hjelp da jeg var langt nede.


Jeg tenker to ting - det første er at når man er riktig langt nede, så er det ikke alltid så lett å se løsninger. Ja til og med det å søke Gud kan i blant bli for tungt. Herren vokter likevel. Vi er hans barn, og hele oss roper, selv uten ord. Men når det er sagt, vil jeg gjerne oppmuntre til å gjøre akkurat det som denne salmisten også gjorde; rop til Gud! Det er det beste man kan gjøre.
Det andre jeg tenkte var at vi kan be for våre som ikke tror, eller vet at Gud er der. Han vokter dem, selv om de er uvitende om det. Det tror jeg på. 

Salme 117 er en lovsang som absolutt passer til det vi nettopp har lest. Den er så liten at jeg legger den inn her;

Lovsyng Herren, alle folk,
          pris ham, alle folkeslag!
   
  2 For hans miskunn er mektig over oss.
           Herrens troskap varer evig.
          Halleluja!


I dag vil jeg synge med i lovsangen, i takkesangen til vår Gud. Jeg vil også be for mine som ikke tror. Akkurat nå ser jeg for meg hvordan de blir med i denne lovsangen! Herre, takk for at du vokter over dem og kaller på dem. La dem får smake og kjenne deg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar