Josva 9

Dagens kapittel starter med å fortelle om den frykt som rådde blant folkene som bodde rundt Israel. Nå hadde de hørt om Jeriko og om Guds løfter til Israel om dette nye landet som de skulle få innta. De fryktet for sitt liv, og noen konger slo seg sammen (v.1-2) Men innbyggerne i Gibeon valgte å komme med list (v.3-4), og sendte to luringer til Josva 

Og de blir lurt. Det mest forunderlige er at de er inne på tanken selv, om at dette er lureri (v.7) og likevel faller de rett i fella..... Og en av grunnene kommer fram i i v.14 - de spurte ikke Herren om råd. De kjente seg kanskje trygge nok på bevisene de så? Eller var saken for enkel til at de behøvde bry Herren med det...?

Ingen ting er for smått til å gå til Gud med. Salme 62;9 oppfordrer til å komme til Gud med alt som fyller hjertet
Folk, stol alltid på Gud, øs ut for ham det som fyller hjertet! Gud er vår tilflukt.
Filipperne 4 sier det samme, og har et løfte i tillegg
 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.  7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Josva og menigheten ble lurt til å inngå en pakt. Og selv om den ble inngått på falsk grunnlag, så står løftet fast. Et løfte er et løfte. 
Jeg kom til å tenke på Jakob, som også lurte til seg en velsignelse som hans bror egentlig skulle ha. En helt annen sak selvfølgelig - men selv om han lurte til seg velsignelsen, så fikk han beholde den. 

Nå tror jeg absolutt ikke at dette er veien å gå. Luringene vi hørte om i dag ble tross alt slaver. Og Jakob måtte i sin tid flykte fra sin egen familie, så det hadde sin pris. 
Men det jeg tenker på, er hvordan Gud står fast ved sitt ord og sine løfter - på tross av våre feil, mangler og nederlag. Ja også på tross av vår synd.

Herre, du kjenner mitt hjerte. Du vet hva det rommer i dag, av både stort og smått. Jeg vil gjerne søke råd hos deg, men jeg innrømmer også at det i blant er vanskelig å høre svaret. Hjelp meg Herre, så jeg kan høre deg! Hjelp meg Herre, så jeg kan se veien du vil jeg skal gå. 
Jeg takker for løftet Ditt, om at min fot ikke skal vakle! Du som er min tilflukt og min frelse.

Salme 121 sier;
Jeg løfter mine øyne mot fjellene.
          Hvor skal min hjelp komme fra?
          
     2 Min hjelp kommer fra Herren,
          himmelens og jordens skaper.
          
     3 Han vil ikke la din fot vakle,
          din vokter vil ikke blunde!
          
     4 Se, han blunder ikke og sover ikke,
          Israels vokter.
          
     5 Herren er din vokter,
           Herren er din skygge
          ved din høyre hånd.
          
     6 Solen skal ikke skade deg om dagen,
          heller ikke månen om natten.
          
     7 Herren skal bevare deg fra alt ondt.
          Han skal bevare ditt liv.
          
     8 Herren skal bevare din utgang og din inngang
          fra nå og til evig tid.

(Gjengitt i 2021)