fredag 9. mars 2018

Josva 7

Fristelser og overmot.... det får vi se litt av i dagens kapittel.

De hadde nettopp vunnet en vanvittig seier over Jeriko. Guds tale var klar, ingen skulle røre noe fra Jeriko - alt skulle høre Herren til. Akan falt for fristelsen og tok av godset (v.1)

Nå skulle de videre for å innta løfteslandet fra Gud. Og etter en sånn stor seier i Jeriko var motet enormt. Men hvor hadde de sin tillit denne gangen....?

 3 Da de kom tilbake til Josva, sa de til ham: «La ikke hele hæren dra dit opp! To – tre tusen mann kan dra opp og ta Ai. Du trenger ikke å bry hele folket med det; for de er ikke mange.»

Ser ikke ut til at de trengte søke Gud en gang.... de hadde all styrke selv, trodde de. Men så fort det snudde!! Det gikk absolutt ikke som de hadde tenkt

....Da mistet israelittene motet; det fløt bort som vann.

Også Josva ble fortvilet og motløs. Denne sterke lederen som hadde hatt slik framgang til nå - nå ropte han til sin Gud. Egentlig ligger det trøst for meg, i at Josva er ærlig med sine følelser og roper ut akkurat hva han tenker

 7 Josva sa: «Å, Herre Gud, hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å overgi oss i amorittenes vold og la oss gå til grunne? Å, om vi hadde blitt på den andre siden av Jordan!  8 Hør meg, Herre! Hva skal jeg si nå når Israel er slått på flukt av fienden?  9 Når kanaaneerne og alle de andre som bor her i landet, får høre om dette, kommer de til å omringe oss og utslette våre navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?»

Gud har løsningen. Og den er tøff for Akan, som falt for fristelsen og stjele av Jerikos rikdom.


Dagens tema er TILLIT.
Hva gjør meg trygg? Hvor har jeg min tillit? Jeg har flere svar på det. Økonomi er jo en av dem. Kanskje det var dette Akan tenkte på? Å trygge sin fremtid økonomisk? Det er ikke feil, men Akan gjorde det på uærlig vis. Og Gud, som så tydelig hadde vist at Han var med dem og ga dem hva de trengte - han hadde sagt "ikke rør noe fra Jerikos gods"


Folket hadde sin tillit i den de var, og i egen styrke. De var et folk i framgang, og med store seire bak seg. DET var antagelig hva de hadde i tankene. 

Men som vi ser - den type tillit er bare symptomer som fort kan snu (og det gjorde den jo, både for Akan og for folket) Den som egentlig stod bak hele deres styrke, var jo GUD.

Søk først Guds rike - jeg kommer stadig tilbake til dette. Det er HER vår styrke og tillit først og fremst må være. Det er faktisk fort gjort å glemme.

Ef.3 sier;
 12 I ham (Kristus) har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit. 

Gud jeg takker deg for at jeg får være ditt barn. At du har omsorg for meg. Det er deg jeg vil komme til, både når jeg har det bra og når jeg har det vanskelig. Du er min Far. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar