søndag 4. mars 2018

Josva 6

En spennende historie i dagens kapittel. Om Jerikos murer. 

Jeg må jo si at Josva virkelig hadde en "pangstart" som leder. Først gikk de tørrskodd over Jordans brede elver. Så stod han ansikt til ansikt med Herrens hærfører. Og lar Gud ham lede folket til seier over de ugjennomtrengelige murene i Jeriko.

Jeriko var lukket og låst for israelittene. Ingen kom ut, og ingen gikk inn. 2 Da sa Herren til Josva: «Se, jeg gir Jeriko med kongen og hans tapre krigere i din hånd.  

Men seieren kom ikke bare "dalende ned fra himmelen". Den krevde en innsats. Den kan virke underlig, men jeg tror så absolutt at Gud hadde en tanke bak.

9 De væpnede menn gikk foran prestene som blåste i horn, og baktroppen fulgte etter kisten. Hele tiden ljomet hornene. 10 Josva hadde sagt til folket: «Dere må ikke rope og ikke gi lyd fra dere. Ikke et ord må komme fra munnen deres før jeg gir ordre om å rope. Da skal dere rope.» 11 Så lot han Herrens paktkiste føre én gang rundt byen. Siden gikk de tilbake til leiren og overnattet der.

Det er lenge siden nå, men jeg husker en preken over denne teksten, hvor det ble lagt vekt på at de ikke skulle rope eller gi lyd fra seg. Det hindret dem bl.a. i å snakke med mismot, og påvirke hverandre med tvil. I stede gikk de der med sine egne tanker og refleksjoner - uten påvirkning fra andre. Det andre som var bra, var at de gikk 6 runder hvor de visste at det ikke skulle skje noe. Det var bare opptakten til noe stort som skulle skje den 7 runden. Jeg tror også at hvilen mellom de 6 første rundene var viktige. Jeg ser for meg hvordan spenningen og forventningen og troen bare vokste for hver dag som gikk. 

15 Den sjuende dagen stod de opp med det samme det grydde av dag, og gikk sju ganger rundt byen. De bar seg at på samme måten som før, men den dagen gikk de sju ganger rundt byen. 16 Da prestene blåste i hornene for sjuende gang, sa Josva til folket: «Rop nå! For Herren har gitt dere byen. (Ser du for deg hvordan hjertene deres banker nå?)
  20 Så tok folket til å rope, mens prestene blåste i hornene. Så snart folket hørte hornlåten, satte de i et kraftig rop. Da styrtet muren sammen, og folket gikk rett inn i byen og inntok den. 

Det er en fantastisk historie om tro på Gud og det han har gitt, og om seier over det som kan virke uovervinnelig.
Men det er også en tøff historie - de gikk tross alt til krig...

Et lystpunkt i den dramatiske krigen, er hun som trodde på Gud og som reddet speiderne som hadde besøkt byen tidligere. Hun var frimodig å be om frelse både for seg selv og sin familie, og Gud hørte hennes bønn (v.22-23 og 25)

 27 Således var Herren med Josva, og ryktet om ham spredte seg ut over hele landet. 
Byen skulle ikke bygges opp igjen, så det kan jo virke meningsløst. Men Guds strategi var kanskje nettopp det dette verset forteller - nemlig å styrke Josvas posisjon i forhold til de andre byene og rikene rundt dem.

Hva kan jeg lære av dagens kapittel? 
Seieren over Jeriko var mer enn en kamp de selv bestemte seg for å vinne. Det hadde de neppe klart heller, i hvert fall ikke bare ved å rope!
Det at Gud ga dem ordet og oppdraget er hele poenget. 

Vi trenger troens Ord fra Gud. Mye kan vi finne og lese gjennom Ordet. Men Gud kan også tale til oss gjennom Den Hellige Ånd. 
I åp.3 leser vi
20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
og Jesaja 50 sier 
Hver morgen vekker han mitt øre,
        så jeg kan høre på disiplers vis.
   
  5 Herren min Gud har åpnet mitt øre.
        Jeg satte meg ikke imot
        og trakk meg ikke tilbake.

DET er min bønn i dag! Jeg vil være der hvor jeg kan høre at Jesus banker på hjertet mitt og vil dele sitt Ord med meg. Jeg ber om et åpent øre så jeg kan høre på disiplers vis - og at jeg tar imot det uten å trekke meg tilbake. Det siste handler om tro og mot! Og jeg er ikke akkurat av de tøffe i landet. 

Men mot Jerikos murer var de faktisk alle med! Så der var det sikkert både tøffe, redde, sterke, tvilende og troende mennesker. Og Gud brukte dem alle. VÆR FRIMODIG. GUD KAN.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar