Motstanderne til Juda og Benjamin fikk høre at de som hadde vært i eksil, holdt på å bygge et tempel for Herren, Israels Gud. 2 Da gikk de til Serubabel og familieoverhodene og sa: «La oss bygge sammen med dere. For vi dyrker den samme Gud og har ofret til ham helt siden assyrerkongen Asar-Haddon førte oss hit.» 3 Men Serubabel, Josva og resten av familieoverhodene i Israel svarte dem: «Nei, vi kan ikke bygge et hus for vår Gud sammen med dere. Alene vil vi bygge det for Herren, Israels Gud, slik perserkongen Kyros har påbudt oss.»
Nå var de kalt motstandere - så jeg vet ikke helt hva hensikten var i utgangspunktet. Men hjertelaget ser vi i alle fall på reaksjonen som kom da de fikk nei. De snudde tvert om - de som først ville være med å bygge. Nå snudde de helt om, og gikk inn for å ødelegge. De ble kanskje fornærmet.... Men om de snakket sant, og tilba samme Gud - hvordan stod det til med hjertet deres egentlig...?
Kanskje det var bra, men ble ødelagt av disse fornærmede følelsene..? Jeg vet ikke.
Det gikk i alle fall ut over mange, og arbeidet med templet ble stanset.
I går skrev jeg om en drøm og en bønn om "levende steiner" som kunne bygge Guds menighet. I dag vil jeg be om legedom til sårede, sinte og fornærmede hjerter..... Tanker og følelser som trenger legedom. Legedom så de igjen kan være med å bygge - både seg selv og Guds menighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar