onsdag 3. januar 2018

Joel 2

Dagens profetkapittel starter med å rope ut at Herrens dag er nær. Profeten beskriver den som en krig.

  11 Herren hever stemmen foran sin hær,
          for veldig er hæren hans,
          og mektige er de som lyder hans ord.
          Ja, stor og skremmende er Herrens dag,
          hvem kan holde den ut?
 


Israel møtte jo noen sånne dager opp igjennom historien.

Det var en helt annen "Herrens dag" som kom i Betlehem, da englene sang om en stor glede. 

Og det blir en helt annen "Herrens dag" når Jesus kommer igjen.

Det var denne siste dagen jeg tenkte på, når profeten ropte ut at "Herrens dag er nær". Det har blitt ropt siden pinsedag... og jeg vet at det er nærmere enn noen gang. Noen ganger ønsker jeg at det skulle skje virkelig snart - når jeg ser hvor mange mennesker som lider i krig og hungersnød, i kriminalitet og grådighet.... Men når jeg tenker på de som ennå ikke har tatt imot Jesus, så er jeg glad for at han venter... 
Men dagen er nær.


"Herrens dag" det ble skrevet om i dagens kapittel, var riktignok en helt annerledes dag. Det var krig og nød, en dom i følge profeten. Men profeten visste også råd for situasjonen. 

  16 Kall folket sammen,
          hellige forsamlingen!
          La de gamle samle seg,
          og la småbarn og spedbarn komme sammen.
          La brudgommen gå ut fra sitt rom
          og bruden fra sitt kammer!
          
   
 17 Mellom forhall og alter
          skal prestene, Herrens tjenere,
          gråte og si:
          « Herre, spar ditt folk,
          gjør ikke din eiendom til spott
          så folkeslag får herske over dem!
          Hvorfor skal de si blant folkene:
          Hvor er deres Gud?» 
          
   
 18 Da ble Herren fylt av lidenskap for sitt land,
          han fikk medlidenhet med folket sitt.



Herre, i dag vil jeg be for mine rundt meg, som ennå ikke har tatt imot deg. Måtte de få smake og kjenne at du er god!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar