2.Krøn 34

Enda en gang får vi møte en god konge. Dagens kapittel forteller;

 2 Josjia gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han fulgte i sin stamfar Davids fotspor uten å vike av til høyre eller venstre.  3 I sitt åttende regjeringsår, da han ennå var ung, begynte han å søke sin stamfar Davids Gud.

Jeg tror det er Gud som kaller - som om han reiser opp disse gode kongene midt i alt dette vanskelige, for å redde sitt folk som han elsker.

kong Josjia setter i stand templet, og da finner de bokrullen som Moses har skrevet. Dette gjør sterkt inntrykk på kongen, og han søker råd hos profetinnen Hulda. 

Det er egentlig trist å høre svaret. Det føltes ufortjent, siden kongen hadde stått så på for Gud. Men så var det ikke kongen som fikk dommen (Gud sparte ham fordi han ydmyket seg for Gud) Dommen gjaldt folket som hadde forlatt Gud.

Nå kunne kongen vært letta kanskje, og tatt dette imot til seg selv. Men god som han var, ga han ikke opp. Han fortsatte å lede folket til Gud. 

 33 Josjia fjernet alt det som var avskyelig, fra alle israelittenes landområder, og han sørget for at alle som fantes i Israel, dyrket Herren sin Gud. Så lenge han levde, vendte de seg ikke bort fra Herren, fedrenes Gud.

Refleksjoner fra 2021 her