onsdag 10. januar 2018

2.Krøn 32

Nok et fantastisk kapittel om kong Hiskia og hans tro på GUD. Et virkelig spennende kapittel faktisk.
Hiskia og hans folk blir truet med krig av en stor kriger som har vunnet mange seire (v.13 gir i alle fall dette inntrykket)
Hiskia frykter ikke, og gjør sitt for å styrke riket - både fysisk og psykisk, 

 5 Kongen styrket sin makt. Han bygde opp igjen hele den delen av muren som var revet ned, og reiste tårn på den. Han førte opp en ny mur utenfor den gamle, og han forsterket Millo i Davidsbyen. Han fikk laget mange våpen og skjold.  6 Så satte han hærførere over folket, samlet dem hos seg på plassen foran byporten og talte oppmuntrende til dem:  7 «Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av assyrerkongen og hele den hæren han har med seg. For den som er med oss, er større enn den som er med ham.  8 Bare menneskelig styrke er med ham, men Herren vår Gud er med oss. Han vil hjelpe oss og føre våre kriger.» Og folket ble styrket av ordene til Juda-kongen Hiskia. 
(Hiskia visste hva som ville gi folket styrke - troen på Gud!)

Da skjer det som jeg syntes gjør historien spennende. Assyrerkongen Sanherib angriper ikke bare Juda;
17 Sanherib skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og han spottet ham slik: «Like lite som folkeslagenes guder rundt om i landene har reddet sine folk fra min hånd, like lite skal guden til Hiskia kunne redde sitt folk.» 18 Så ropte de med høy stemme på judeisk til folket i Jerusalem som sto på muren. De ville sette frykt i dem og skremme dem, så de kunne innta byen. 19 De talte om Jerusalems Gud på samme måten som om gudene hos andre folk på jorden, de som er et verk av menneskehender

Wow - tenkte jeg, når jeg leste det. Du vet ikke hvem du har med å gjøre...:-D  Hiskia derimot, han vet. Ikke minst hva han skal gjøre akkruat nå;
 20 Kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba og ropte til himmelen. 21 Og Herren sendte en engel som gjorde ende på alle tapre krigere, høvdinger og stormenn i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt land. 

Tenk å vinne seier på denne måten?!

Hiskia har vært så fantastisk hele veien at jeg nesten ble litt skuffet da jeg leste slutten...

24 På den tiden ble Hiskia dødssyk. Da ba han til Herren, og han svarte ham og gjorde et under. 25 Men Hiskia var ikke takknemlig for den velgjerningen som var gjort mot ham; hans hjerte ble hovmodig. Da kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem. 26 Men Hiskia ydmyket seg, enda så hovmodig han var, og det samme gjorde de som bodde i Jerusalem. Derfor kom ikke Herrens vrede over dem så lenge Hiskia levde.

Skuffelsen ble borde igjen da jeg følte jeg ble minnet om noe. Hiskia var selvsagt en menneske! Helt ærlig så er det jo forståelig at man kan bli "høy på pære" med så mye medgang og beundring ra andre. Og så fantastisk at bibelen er ærlig på det! 
Store ord sies, om både David, Salomo og Hiskia (og de er verdt dem alle) og disse store heltene, også de hadde sine menneskelige feil... De store heltene innrømmet dem, og gjorde noe med det :-D


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar