onsdag 27. desember 2017

Salme 106

En annerledes salme i dag vil jeg si, men også viktig. 

Når David har hatt det vanskelig i tidligere salmer, så har det vært viktig for ham og minnes alt det store og gode Gud har gjort. 

Men i dagens salme er det noe helt annet de minnes. De minnes alle feil de gjorde, og hvilke konsekvenser det fikk. Det må ha vært ganske tøft og stå der og delta i denne sangen, og lytte til disse ordene. 

Men i blant er det slike ord vi trenger. Alvor som kan få oss til å våkne opp og reflektere over livet, og kanskje ta noen nye valg. 

Heldigvis var salmen mer enn en alvorlig "tordentale" - den ga også håp, og minnet om hvem Gud er. En Gud de kunne rope ut til, og på nytt sette sin lit til.
Jeg legger også merke til at den startet med nettopp dette, før den kom med alle sine alvorsord.

     1. Halleluja!
          Takk Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.



   44 Men han så til dem i nøden
          da han hørte dem rope.
          
   
 45 Han husket pakten med dem
          og viste medynk i sin store kjærlighet.
          
   
 46 Så lot han dem finne barmhjertighet
          hos alle som holdt dem som fanger.
          
   
 47 Frels oss, Herre, vår Gud,
          sank oss inn fra folkene
          så vi kan prise ditt hellige navn
          og uredde lovsynge deg.
          
   
 48 Velsignet er Herren, Israels Gud,
          fra evighet til evighet!
          Og hele folket skal si: Amen!
          Halleluja!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar