13 Pilatus kalte da sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket 14 og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han oppvigler folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at han er skyldig i noe av det dere anklager ham for. 15 Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har altså ikke gjort noe som fortjener dødsstraff.
Og likevel lar disse høye herrer seg presse av folket, og dømmer slik de vil...
24 Pilatus bestemte da at det skulle bli som de krevde. 25 Han løslot den de bad om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overgav han til det som de ville.
Jeg kjenner det faktisk i magen når jeg tenker på at det også var slik Gud ville. Men Gud stod ikke i der og dømte med forakt slik folket gjorde. Jeg tror til og med at han gråt, både over Jesus og ikke minst over folket som stod der og ropte uten å forstå.
Jeg kjenner meg så rørt over Jesus, som også denne lidelsesdagen virkelig har hjerte for andre.
27 En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. 28 Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
Jesus ba for de som korsfestet ham...! 34 Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»
Og til røveren som hang på korset ved siden av ham, sa Jesus (v.43) «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.»
Når Jesus dør, er det et sterkt øyeblikk, både for de som stod nære, og de som stod lenger unna...
47 Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og utbrøt: «Denne mannen var sannelig rettferdig!» 48 Og alle som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjem. 49 Men alle hans venner og kjente stod langt borte og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.
Så vondt for Jesus at hans venner og kjente var langt unna... og helt sikkert vondt for vennene også. Så mange tanker av både frykt og undring. Vi har lært hvorfor alt dette måtte hende. Men der og da ville nok ikke jeg forstått heller - selv om Jesus hadde prøvd å si det.
Også i dag er det mange som står på lang avstand uten å forstå...
17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til (Ef.1)
Fint å lese Siw :-)
SvarSlettDet gjør godt å bli minnet om at Jesus gjorde det for meg,
og jeg kan legge en og en "elendighet" fra meg ved korset.
Jeg kan gjøre det igjen og igjen, og "elendighetene" blir borte
selv om jeg strever med å forstå det.
Husker dette sjedde konkret da jeg skrev: http://hjemveien.blogspot.no/2016/03/jeg-mtte-veggen-men-hvor-ble-den-av.html
Ønsker deg Guds VELSIGNELSE i dagene som kommer.
Når Gud VESIGNELSER deg, da er det uante muligheter
av godhet som Gud gir gjennom Deg til De du møter.
VELSIGNELSE fra Gud=Godhet uten ende.
Kanskje det blir som i brødunderet - De vi møter får noe fra Jesus,
fordi vi deler videre av det vi har fått av Jesus.
:-)