lørdag 25. februar 2017

Ord 31

I bokens siste kapittel er det kvinnen som er i fokus, først gjennom skribentens mor (som vel er den egentlige skribenten...)

Ord av Lemuel, konge i
        Massa, ord som hans mor
        hadde innprentet ham.

  Hva skal jeg si deg, min kjære sønn,
        du sønn som jeg fikk som svar på mine bønner?


Så kommer hun ned mange gode råd
  • om valg av kvinner (v.3)
  • forhold til alkohol  (v.4)
  • om å tale en svakes sak (v.5-6)
Siste del av kapitlet beskriver "den perfekte kone", og det var så absolutt en drømmekvinne. 

Nesten litt hard å svelge for meg som sitter her med to ekteskap bak meg. Jeg nådde i alle fall ikke opp kan du si....

Nå var dette en mors drøm for sin sønn, hun ville ham godt, og ønsket en slik kvinne til ham. Fant han denne kvinnen tro...? Eller måtte han lete hele livet?
V.10 spør jo også "Hvem finner henne?"

Jeg husker en preken for mange år siden, av Per Arne Dahl. Han talte om våre drømmeprinser og drømmeprinsesser, de som vi brukte som mal når våre ektefeller skulle "veies og måles". Det var liksom aldri ektefellen som vant i den "konkurransen"... og det igjen førte til skuffelser og nederlag. Det er bare det at disse drømmeprinser og drømmeprinsesser er nettopp dette; DRØMMER. De finnes ikke.... 

Selv om jeg i dag er alene, så har jeg min drømmeprinsesse. En perfekt kvinne jeg tror jeg burde være, men aldri får til å bli. En som alltid finner feil på meg liksom.... 


Det er lurt å ha noen maler å strekke seg mot! Gode forbilder man gjerne vil ligne. Men da må det være mulig å strekke seg mot også. Også må man jo ikke nå målet dagen etter. Ta noen steg av gangen. Det viktigste er jo å vokse! 




2 kommentarer:

  1. Jeg er også alene. Jeg syns det er bedre å være alene enn å være i et forhold man ikke har det godt. Vi har jo Jesus å strekke oss mot. Han elsker oss også. :) Syns den perfekte kone er milevis fra hvordan jeg er. Kanskje mange på facebook strever etter å være som henne. Jeg gidde ikke å prøve en gang. Jeg slipper jo også, for jeg er jo ikke en kone heller hihi. Vi får vel leve med at Jesus godtar oss akkurat som vi er :) Takk for at du deler med deg :)

    SvarSlett
  2. Takk det samme, var jo trøst og høre at vi er flere av oss som kjenner det litt sånn ja :-D Vi er jo elsket som vi er, helt fantastisk å tenke på! Vi trenger ikke prestere noe først, eller nå til et visst punkt. Nei, hele veien fra start til mål, er vi elsket. Noen ganger glemmer jeg det.... og da er det godt å minnes det igjen!

    SvarSlett