søndag 15. mai 2016

Mark 11

Kapitlet starter med den velkjente historien om da Jesus rir inn til Jerusalem på en eselfole. Han får en sterk velkomst og hylles så absolutt
   Hosianna!
        Velsignet være han som kommer, i Herrens navn!
   
 10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer!
        Hosianna i det høyeste!


En sterk kontrast til dagen da han blir dømt til døden kort tid etter, og alle roper "Korsfest"...


Historien i templet er også en kjent del av historien, der Jesus viser en annen side av seg selv... han er sint på dem. Veldig sint. Og jeg har hørt at han faktisk var i sin fulle rett. De drev med lurerier for å tjene penger, når de solgte dyr til ofring bl.a. Det skulle være et bønnens hus, men templet hadde ikke hovedfokuset på akkurat det...

Historien om fikentreet er litt underlig syntes jeg. Det står at det ikke var tiden for at treet skulle bære frukt. Likevel forbanner Jesus treet fordi han ikke fant frukt på det, og treet visner. Det som gjør historien enda mer underlig, er at Jesus bruker dette som et bilde på at vi kan be om hva vi vil, og vi skal få det... Han sier m.a.o. at vi også kan be om det som kan virke umulig.
23 Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, så skal det også gå slik. 24 Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det. 25 Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt. 26 Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi det dere har forbrutt

Ingen lette vers akkurat.... Noen bruker dette som en påminnelse om at man MÅ tilgi, ellers er det over og ut. Jeg tror ikke DET er hovedbudskapet. Kjærlighet er det viktigste vi skal etterstrebe - og dersom vi elsker, da tilgir vi. Ikke bare den vi elsker - nei, det handler om kjærlighet som livsstil rett og slett. Vi elsker fordi HAN elsker oss først.

Tilgivelse er et vanskelig tema. Og for noen kjennes det helt umulig. Og det finnes forståelige grunner for det også. Det viktigste er å være ærlig, og villig til å gå til Gud med det. Om man gjør det, er jeg overbevist om at HAN vil hjelpe til i prosessen. Et skritt av gangen. Det viktigste er å ikke bli sittende fast i bitterhet. Tilgivelse er en vei til frihet egentlig...


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar