fredag 25. mars 2016

Jer.31

I forrige kapittel hørte vi om Israels dom, men også Herrens lengsel etter å frelse dem. En lengsel vi hører mer om i dette kaptilet

På den tid, sier Herren, vil jeg være alle Israels ætters Gud, og de skal være mitt folk.  2 Så sier Herren: Det folk som er undkommet fra sverdet, har funnet nåde i ørkenen; jeg vil gå og føre Israel til ro.  3 Fra det fjerne har Herren åpenbaret sig for mig: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket dig; derfor har jeg latt min miskunnhet mot dig vare ved.  4 Ennu en gang vil jeg bygge dig, og du skal bli bygget, du jomfru, Israel! Ennu en gang skal du pryde dig med dine trommer og gå ut i dansen med de glade. 


Her fant jeg også et velkjent vers som vi gjerne hører som en del av julebudskapet. Når Herodes leter etter Jesubarnet, er det mange mødre som mister sine små... 
 15 Så sier Herren: En røst høres i Rama, veklage, bitter gråt; Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la sig trøste over sine barn, for de er ikke mere til.

Til slutt i dette kapitlet får vi høre om DEN NYE PAKT

 31 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, 32 ikke som den pakt jeg oprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, den pakt med mig som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren; 33 men dette er den pakt jeg vil oprette med Israels hus efter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk; 34 og de skal ikke mere lære hver sin næste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne mig, både små og store, sier Herren; for jeg vil forlate deres misgjerning og ikke mere komme deres synd i hu.


(Refleksjoner fra 2020 her)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar