Gal 1

Det første jeg la merke til i dette kapitlet, var dette verset;

 6 Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium.  7 Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.  

Det er et ord jeg har hørt allerede som barn. Det var viktig å ta vare på det jeg hadde lært. Det jeg hadde fått. Om noen ville overbevise meg om noe annet, så skulle jeg være på vakt.

Men det jeg da hadde inntrykk av at jeg skulle være på vakt for, var andre bud og regler enn de bud og regler vi selv hadde.

Det Paulus skriver om som det sanne evangeliet, kontra det som var et annet og falsk evangelie, det var frelsen i noe som helst annet enn tro og nåde.

Jeg tror også at vi mange har erfart at også vi (som de kristne på Paulus tid) har lett for å legge mer vekt på det vi får til, enn på nåden i Kristus. Vi er så opptatt av hvordan kritenlivet skal være at vi i blant mister fokus på HAM som er selve grunnlaget til alt. Hans NÅDE som bærer oss og veileder oss.

 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  (Ef.2;8)


(Refleksjoner fra 2020 her)