onsdag 23. mars 2016

1.Kong.8

Det er en stor dag for Israel i dette kapitler. Herrens hus er ferdig, og paktkisten skal bæres inn. Det ofres mye, og det feires. Salomo minnes Guds løfter til sin far David.

Når Paktkisten er på plass, fylles hele templet med Guds herlighet - som en sky (v.10-11)

Salomo ber Herren se i nåde til huset og til de som tilber Ham.

Paktkisten er på plass i templet og templet innvies. Og det er ingen liten innvielse. Den varer i 14 dager, og det ofres mange dyr. 

Det som rører meg mest, er kong Salomos inderlige bønn for Israel. Og det er denne bønnen og templets velsignelse vi hører om i denne delen av kapitlet. Han ber om at Gud må høre deres bønner hver gang de vender om til Gud og ber til ham. 

Ekstra stort ble det for meg at Salomo også ber for "oss"

 41 Det kan også hende at utlendinger som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et land langt borte for ditt navns skyld. 42 For de får nok høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm. Når de så kommer og ber sine bønner, vendt mot dette hus, 43 så må du høre dem i himmelen der du troner, og gjøre alt det de roper til deg om! Da skal alle folk på jorden lære ditt navn å kjenne, og de skal frykte deg likesom ditt folk Israel, og sanne at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.

Det beskrives også hvordan han ber - at han ligger på kne der ved paktkisten, med hendene strukket mot himmelen. Vet ikke hvorfor jeg kjenner det slik, men det gjør rett og slett godt å se ham slik for meg. Det inspirerer min egen tro også. Jeg tror på en Gud som hører når jeg ber.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar