mandag 15. februar 2016

Mark 7

Kapitlet starter med en konflikt, en ganske kjent en :) nemlig mellom fariseerne og Jesus og hans disipler. Fariseerne er opptatt av alle tradisjoner, og reagerer på disiplene som ikke følger dem alle... og Jesus svarer med at de er mer opptatt av tradisjonene enn selve Ordet.
Jesus bruker ordet menneskebud - og det ligger mye i det. Vi har noen av dem selv også. Kjenner en bønn i hjertet da, om at jeg må finne kjernen i ORDET.

Minner meg om prekna (et forberedt folk - del 3) jeg hørte i går, som bl.a. gikk ut på at Ordet først ble til kraft gjennom handling. Det er når jeg handler på det Ordet sier, at det blir levende og virkekraftig. Før det er det jo mest bokstaver og ord på leppene...

Jesus underviser egentlig om det her;

   6. Dette folk ærer meg med leppene,
        men hjertet er langt borte fra meg.
   
  7 De dyrker meg forgjeves,
        for det de lærer, er menneskebud.


Kvinnen fra Fønika er en litt underlig historie. Hun kommer til Jesus og ber for sin datter, også svarer han med at hundene ikke får ta maten fra barna.... Jeg vet ikke hvorfor Jesus ville understreke forskjellen mellom jøder og hedninger her, men antar at det er forskjell på "før og etter korset". Han kom til Jødene, men frelsen var til hele verden.
Eller det var kanskje bare en måte å prøve hennes tro på? Hun godtok i alle fall hans ord og fortsatte sin frimodige bønn, og det ga resultater :-D   (v.24-30)

Kapitlet avslutter med enda en helbredelse. Kvinnen fra Fønika bare fikk et ord fra Jesus som hun skulle ta med seg hjem, og det holdt til helbredelsen!
Ofte var ordet nok - han sa bare "Blir frisk" eller "Bli ren" eller "Åpne opp" - også skjedde det. Men noen ganger gjorde han noen handlinger først, som her;

 33 Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og rørte ved tungen hans, 34 løftet blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» 35 Da ble ørene hans åpnet, og tungen ble løst, så han talte rent. 

Jeg ser for meg at mannen kanskje trengte dette for å styrke sin tro.? Litt alenetid med Jesus og noen fysiske og synlige tegn først... også var hans hjerte mottagelig for Ordet fra Jesus, og han ble helbredet.


Jeg må si at jeg elsker Jesus for at han ser hvert enkelt menneske som det er, og hva det trenger. Han bryr seg virkelig! Han er KJÆRLIGHET.

Kom til å tenke på salme 139 som forteller mye om dette, at uansett hvor jeg er og hvordan jeg har det, så ser han det og bryr seg om meg.

(refleksjoner fra 2020 her)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar