tirsdag 26. januar 2016

2.Mos.30

I dagens kapittel beskrives templet videre. Denne gangen røkelsesaltret, tempelskatten og vaskefatet.

7 Aron skal brenne velluktende røkelse på det. Hver morgen når han steller lampene, skal han brenne den. 8 Det samme skal han gjøre om kvelden, når han setter opp lampene. Det skal være et daglig røkelsesoffer for Herrens åsyn hos dere og deres etterkommere.  

Dette fikk meg til å tenke på noe Paulus sier i 2.Kor.2;14-15


14 Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss med i sitt seierstog og gjennom oss sprer kunnskapen om ham som en duft, på hvert et sted. 15 For vi er som en Kristi vellukt for Gud


Dagens tekst handler om salvingsolje og røkelse som skulle være hellig, og hellige det som Gud hadde bestemt. Alt og alle som rørte ved dette skulle være hellig.

Dette fikk meg til å tenke på DHÅ, og dens betydning for oss kristne. I Efesterbrevet 1 skriver Paulus bl.a.

 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far,
        han som i Kristus har velsignet oss
        med all Åndens velsignelse i himmelen.

.... 
        I ham er dere blitt merket med et segl,
        Den Hellige Ånd som var lovt,
   
  og som er pantet på vår arv,
        inntil forløsningen kommer for Guds folk,
        til pris og ære for hans herlighet.
 


Det var noe annet som også kom fram i denne teksten. Det kunne hende at hvem som helst ville lage akkurat denne salven til eget bruk, bare for å kjenne seg velsignet. Men det å "handle slik i egen kraft" ville bare virke mot sin hensikt. Ja, til og med til død....

Slik er det også med frelsen. Vi kan intet gjøre i egen kraft. Kun av nåde er vi frelst!

Kong Salomo skrev også i Ord.10 at
Det er Herrens velsignelse som gir rikdom,
        eget strev legger ingenting til



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar