søndag 17. januar 2016

2.Sam.22

Denne salmen (som vi finner to steder i bibelen - 2.Sam.22 og Salme 18) er helt fantastisk. Første gang jeg møtte den, var for mange år siden, da jeg var i nok en bølgedal.... Jeg slo opp bibelen helt tilfeldig, og øynene mine falt rett på ordene "Du dro meg opp av det dype dynn....og satte mine føtter på fjell...for du har meg kjær" 
Det ble salve til hjertet det!! 

Men denne salmen inneholder så mye oppmuntrende! Og versene jeg nå har plukket ut er rett og slett kampord til ting vi måtte streve med. For det er i blant en kamp. Kampen mot noe som i blant har makt over oss. Jeg tror ikke det er noe vi bare må klare alene. Og er det noe vi strever med, så klart vi kan be om kraft og styrke! Ville jo vært rart om Gud bare var med oss når vi var opptatt av åndelige ting, og ikke var interessert i noe annet liksom. Han som har skapt LIVET. Så jeg avslutter med noen kampord fra dette kapitlet; 

35Han lærer mine hender opp til kamp, så mine armer kan spenne kobberbuen. 36Du gir meg din frelse til skjold, og din høyre hånd støtter meg. Din nedbøyelse gjør meg stor. 37Du gjør rommet vidt for mine skritt, og mine ankler vakler ikke. 38Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem. Jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem. 39Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise seg. De faller under mine føtter. 40Du væpner meg med kraft til krig, du bøyer mine motstandere under meg. 

 AMEN

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar