Går det an å bli glad når noe har det tungt....? Selvsagt føler jeg med! Men jeg blir også glad når David gir uttrykk for sin sorg og tunge tanker, rett og slett fordi det gir trøst å kjenne seg igjen. Kongen er menneskelig og våger å vise det! En mann etter Guds hjerte, og likevel et liv som går opp og ned, medgang og motgang, styrke og svakhet, glede og sorg, pågangsmot og motløshet.
Men det er EN ting David stadig minner oss på, uansett hvor i livets berg og dalbane han er;
8 Men nå, Herre, hva skal jeg vente på?
Bare til deg står mitt håp.
(refleksjoner fra 2019)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar