søndag 17. januar 2016

Jer 15

Jeg beundrer virkelig Jeremia som frimodig bringer fram det profetiske budskap Gud har gitt ham, for enkelt kan det ikke ha vært! En ting er å komme med trøst å håp, men budskapet her er hard dom og i mine øyne lite håp.

Og selvsagt møter han reaksjoner! Som får konsekvenser. Profeten lider på grunn av dette, og Gud selv legger ikke skjul på at det vil ramme profeten. Men han lover også å være med ham.

11 Sannelig, sa Herren,
        jeg vil fri deg ut,
        så det kan gå deg vel.
        Jeg lar fienden bønnfalle deg
        i nødens og trengselens tid.
   
12 Kan en bryte i stykker jern,
        jern fra Norden, og bronse?



Jeg ble litt overrasket over å finne ett av mine favorittvers her, for det blandet seg inn mellom lidelse og dom. Av og til glemmer jeg at livet med Gud også er som livet ellers; på både godt og vondt....

16 Jeg fant dine ord og åt dem,
        de var til glede for meg.
        Og det var en fryd for mitt hjerte
        at ditt navn er nevnt over meg,
        Herre, Allhærs Gud.


Jeg elsker det ordet - selv om jeg ikke helt forstod sammenhengen her, så sier det noe om min opplevelse av Ordet.
Kanskje profeten frydet seg over Guds nærvær på tross av både lidelse og Guds doms ord. Profeten led, men han var også i Guds nærvær. Ordene var harde, men hadde også et løfte om at han selv ville bli bevart selv om han også måtte tåle lidelse.

Kjære Gud - tilgi meg at jeg i blant strever med å leve opp til et perfekt (og umulig) bilde. Du er Gud i mitt liv, både gjennom det gode og følelsesmessige himmelske og gjennom lidelse og konsekvenser jeg måtte bære... Du er Gud hele veien - og det er DET som gjør at jeg fryder meg med profeten

16 Jeg fant dine ord og åt dem,
        de var til glede for meg.
        Og det var en fryd for mitt hjerte
        at ditt navn er nevnt over meg,
        Herre, Allhærs Gud.

Ja - jeg er så ufattelig glad for ORDET DITT!

(refleksjoner fra 2019 her)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar