søndag 17. januar 2016

Jer. 12

Det var noe gjenkjennende i starten på dagens profetkapittel, og godt at vi kan være den vi er overfor Gud.

          Rettferdig er du, Herre,
          når jeg fører sak mot deg.
          Likevel må jeg snakke med deg
          om hva som er rett.
          Hvorfor har de urettferdige fremgang,
          hvorfor er alle de troløse trygge?


Profeten vet at Gud er den som rår, den som har den fulle oversikt. Men det er mye som ikke er lett å forstå, og det er profeten åpen om.

Jeg må si at slutten får meg til å undre. Kanskje jeg ikke er like god på å spørre Gud rett ut. Eller kanskje jeg lar være å spørre fordi jeg ikke forventer svar.... Tankene mine vet jeg likevel at jeg deler med Gud. Han ser og vet alt. Han ser hva jeg tenker - og det er greit. Til og med godt :-D

Slutten jeg henviser til, er en Gud som straffer, gir nåde, men også truer.... om de ikke gjør som han har bestemt vil de bli utslettet. Tvinger Gud dem da?
Faktisk ikke. De har fortsatt et valg...


(refleksjoner fra 2019 her)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar