søndag 17. januar 2016

2.Sam 19

Kong David sørger over sønnen sin Absalom i dagens kapittel, noe som forvirrer hans folk og krigere som akkurat har kjempet for livet og kongedømmet hans. Ingen lett situasjon, men David tar imot gode råd og det går bra.

Dvs - det går som det ofte gjør - på godt og vondt.

41 Men nå kom alle israelittene til kongen og sa: «Hvorfor har våre frender judeerne tatt kongen og ført ham og hans familie og alle Davids menn over Jordan?» 42 Alle judeerne gav da israelittene dette svaret: «Fordi kongen står oss nærmest. Hvorfor er dere harme for dette? Har vi kanskje tæret på kongens gods eller hatt noen fordel av ham?» 43 Israelittene svarte: «Vi har ti ganger så stor del i kongen som dere, også i David. Hvorfor har dere oversett oss? Var det ikke vi som først snakket om å føre kongen vår tilbake?» Men judeerne gav et enda hardere svar enn israelittene hadde gitt


Tragisk at et slikt vers skal være til trøst.... men det ble det akkurat nå. Konflikter har det dessverre vært siden tidenes morgen. Allerede i den aller første familien med Kain og Abel.
Jesu bønn for menigheten, om at verden skulle se hans kjærlighet gjennom oss, skaper både fortvilelse og håp. Tenk at Gud faktisk har tro på oss mennesker.... ser nesten ut som han har større tro på oss enn det vi selv har. "Kjære Gud jeg ber for din menighet!!"


(refleksjoner fra 2019 her)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar