søndag 17. januar 2016

2.Kor 7

Jeg måtte ha litt hjelp fra bibelkommentaren til dagens kapittel. Hvilken historie var det Paulus viste til i dagens brev? Det viste seg at de kristne han hadde skrevet til, var nyomvendte som var vant til en helt annen kultur som stred i mot den kristne tro. Det var vanskelig for dem, både å takle og forstå. Det endte med refs fra Paulus som visstnok endte i sorg - men senere til omvendelse.

I glede skriver Paulus dette;

11 Se hva det førte til at dere lot sorgen bli som Gud vil: iver, forsvar, harme og frykt, lengsel, alvor og vilje til å straffe.

Jeg må innrømme at jeg satt igjen både undrende og funderende. Ikke minst over min egen tro og kirke... I dag skal ingenting straffes - alt er lov.... Her er det bare nåde. Tenk om vi er på ville veier?


Men om vi snakker om straff - hva skulle det handle om, og når skulle det være på sin plass? Når er nåden gyldig, og når skulle den være ugyldig?


Jeg tror straff handler om konsekvenser og at nåden ALLTID er gyldig. Ikke slik at man kan gjøre som man vil - nei, det handler tross alt om valg til å ta i mot eller ikke. Det handler om hvilket liv jeg velger å leve; nær Gud eller vendt bort fra ham.

Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.  Når dere bærer mye frukt, blir min Far forherliget, og da er dere mine disipler.  (Joh 15;7)

Nåde stor (David Østby)
Kjente jeg ble glad av denne :)  Faktisk :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar