2.Mos.14

Jeg leste ganske fort igjennom dagens kapittel - for denne historien kjenner jeg jo. Og likevel, som så ofte før, så oppdager jeg nye ting. Eller ting jeg hadde glemt....

Jeg visste jo at Israels folk ble redde i ørkenen og faktisk ville tilbake til slavearbeidet i Egypt. De trodde døden i ørkenen var alternativet. Men selvsagt hadde Gud noe mer i tankene enn det!

Måten Gud beskytter dem på, og underet gjennom Sivsjøen er spennende. Men her var mer og hente! Jeg velger å sette inn noen vers fra dagens kapittel

13 Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå fast, så skal dere få se at Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. 14 Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» 

  19 Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20 så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21 Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22 og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem. 23 Egypterne satte etter dem med alle faraos hester, vogner og ryttere og fulgte etter dem midt ut i havet. 24 Men ved morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ildsøylen og skysøylen, og han skapte forvirring blant dem. 25 Han låste hjulene på vognene deres så det var tungt for dem å komme seg fram. Da sa egypterne: «La oss flykte fra israelittene! For Herren kjemper for dem mot egypterne.»

Spennende, ikke sant?!


(refleksjoner fra 2019 her)