I dagens kapittel fortelles det om den første påsken. Lammet slaktes, og blodet som strykes på døren skal redde den førstefødte fra døden... et bilde på Jesu blod som blir til frelse for oss.
Ting skulle gjøres på veldig bestemte måter. Ingen ting skulle slurves med - det ville få alvorlige konsekvenser.
En tankevekker til dagens holdning til mange ting. Det er ikke så nøye.... men kanskje det er nettopp det! Det er nok en del holdninger som er verdt å vurdere i alle fall.
Det er spennende å lese om denne første påsken i dagens kapittel. Måltidet og handlingen var helt konkret - og siden skulle dette feires hvert år for å minnes. Gud hadde en enda større plan enn at de skulle minnes. Den påsken vi feirer i dag!
Den første påsken var bare for Israel - den siste påsken er for hele verden :-D
Oppdaget også at den første påsken hadde en våkenatt som også skulle bli en tradisjon (v.42) Fikk meg til å tenke på Jesus som ba disiplene om å våke sammen med ham, natten i Getsemane.
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar