1.Sam.23

Jeg fortsetter å undre meg over Saul når jeg leser dette kapitlet. Jeg glemmer jo ikke den mirakuløse måten Saul ble kalt av Gud på. Han var virkelig KALT AV GUD. Hva hendte underveis? Sjalusi er vel noe av det som kommer fram... De hyllet lille David framfor ham. Visste Saul at David var kalt til å bli ny konge? Var dette hovedgrunnen til at han ville ta livet av David? Eller var det bare sjalusi som drev ham?

For om han visste at det var Gud som hadde kalt David - da er det ganske forunderlig å lese v.20-21;
Så sant du ønsker å komme dit ned, konge, så kom! Vi skal sørge for at du får tak i ham.»  Saul svarte: «Velsignet er dere av Herren fordi dere holder med meg. Gå nå, og vær fremdeles på vakt! Få greie på hvor han ferdes, og hvem som har sett ham der. For folk har sagt meg at han er svært listig.
Han har fremdeles en religiøs tunge - men hvordan stod det egentlig til med hans hjerte...?


Også David var "på krigsstien" - men han var ikke drevet av sjalusi eller egen "egotripp" - han kjempet for andre. Og hans hjerteforhold til Gud kommer også tydelig fram i v.10-12;
Så sa David: « Herre, Israels Gud! Din tjener har hørt at Saul tenker å komme til Ke'ila og ødelegge byen for min skyld. Vil lederne i Ke'ila utlevere meg til ham? Kommer Saul hit ned, slik som din tjener har fått nyss om? Herre, Israels Gud, fortell din tjener dette!» Herren svarte: «Ja, han kommer hit ned.» David fortsatte: «Vil lederne i Ke'ila utlevere meg og mennene mine til Saul?» Herren svarte: «Ja, de vil utlevere dere.»
Han hadde en direktedialog! Ikke bare fraser, slik Saul hadde.