lørdag 16. januar 2016

1.Sam.22

Dagens kapittel startet ganske bra - men ellers var det et ganske...forferdelig kapittel.

For å ta starten først, så viser David seg som en stor mann også når han er på flukt og må gjemme seg. Han klarer å samle hele 400 mann rundt seg som han blir høvding for :) Menn som selv strever med noe.

Alle slags nødlidende, gjeldbundne og misfornøyde samlet seg om ham, og han ble høvding for dem. Om lag fire hundre mann sluttet seg til ham. (v.2)

Men så kommer det helt forferdelige - Saul lar raseriet ta helt overhånd da han oppdager at prestene hjalp David på flukt. At de faktisk ikke viste om flukten (David sa jo selv at han var på hemmelig oppdrag...) det hørte ikke kongen på. Han beordret død over dem. Men nesten ingen turte å adlyde kongen på dette. Drepe Herrens prester? En mann gjorde likevel som kongen sa;

 Doeg fra Edom gikk fram og hogg ned prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar efod-drakter av lin.
     
I prestebyen Nob ble menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser, esler og sauer hugget ned med sverd  (v.18-19)


Hva skal man si til sånt....?


(refleksjoner fra 2019 her)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar