søndag 15. mars 2009

Apostlenes gjerninger

Ett av utfordringene fra gudstjenesten på lørdag, var at vi i løpet av mars måned skulle lese igjennom apostlenes gjerninger (Apg). Her er et forslag til inndeling - en del for hver dag. Du kan gjerne lese via denne linken

1.mars; Apg 1
2.mars; Apg 2;1-28
3.mars; Apg 2;29-47
4.mars; Apg 3
5.mars; Apg 4
6.mars; Apg 5
7.mars; Apg 6
8.mars; Apg 7;1-29
9.mars; Apg 7;30-60
10.mars; Apg 8
11.mars; Apg 9
12.mars; Apg 10
13.mars; Apg 11
14.mars; Apg 12
15.mars; Apg 13;1-25
16.mars; Apg 13;26-52
17.mars; Apg 14
18.mars; Apg 15
19.mars; Apg 16
20.mars; Apg 17
21.mars; Apg 18
22.mars; Apg 19
23.mars; Apg 20
24.mars; Apg 21
25.mars; Apg 22
26.mars; Apg 23
27.mars; Apg 24
28.mars; Apg 25
29-mars; Apg 26
30.mars; Apg 27
31.mars; Apg 28


  • Siw Lindén I kap.2 leser vi (sitat)
    "5I Jerusalem bodde fromma judar från alla länder under himlen. 6När dånet ljöd samlades hela skaran, och förvirringen blev stor när var och en hörde just sitt språk talas. 7Utom sig av förvåning sade de: "Men är de inte galileer allesammans, dessa som talar? 8Hur kan då var och en av oss höra sitt eget modersmål talas? 9Vi är parther, meder, elamiter, vi kommer från Mesopotamien, Judeen och Kappadokien, från Pontos och Asien, 10från Frygien och Pamfylien, från Egypten och trakten kring Kyrene i Libyen, vi har kommit hit från Rom, 11både judar och proselyter, vi är kretensare och araber - ändå hör vi dem tala på vårt eget språk om Guds stora gärningar." (sitat slutt)

    Når jeg leste ordene "sitt eget språk" tenkte jeg på mer enn morsmål. Jeg tenkte på hvor forskjellige vi mennesker er. Det som treffer hjertet på den ene, kan gå rett forbi den andres hjerte. Det finnes så mange ulike måter å uttrykke seg på. Vi trenger Den Hellige Ånd til å veilede oss - så vi formidler vår tror på en forståelig måte. Til alle typer mennesker.



  •  Siw Lindén I kap.3 møter vi en lam tigger som strekker fram hånden i håp om å få noen få mynter til mat.. men Peter har visst ingen penger på seg. Han sier(sitat)
    ""Silver och guld har jag inte, men vad jag har, det ger jag dig. I nasarén Jesu Kristi namn: stig upp och gå!" Så grep han honom i högra handen och reste honom upp, och med ens fick mannen stadga i fötter och vrister"

    Jeg blir nesten stum. For jeg hadde nok ikke møtt den lamme tiggeren på akkurat samme måten kan du si... Men tenk om det er mulig? Jeg har jo hørt at dette også skjer i dag. Som 10-åring så jeg det faktisk med egne øyne :-)
    En sang dukket plutselig opp inni meg "Nærmere deg min Gud, nærmere deg" Ja, det er min lengsel.



  • Siw Lindén Fra kapitel 4 leser vi
    (sitat) Mens de ennå talte til folket, kom plutselig prestene, sammen med sjefen for tempelvakten og saddukeerne. De var oppbrakt over at de lærte folket og forkynte de dødes oppstandelse fordi Jesus var oppstått. (sitat slutt)

    Jeg kan jo forstå deres reaksjon. Oppstandelse fra de døde er jo ingen hverdagskost.. Men det hadde faktisk hendt før, i deres tid. Jeg tenker på Lasarus. Heldigvis var det mer enn Lasarus som styrket manges tro. Jesus viste seg for flere av dem etter sin oppstandelse.


    (Sitat)De lot apostlene bli ført fram og forhørte dem: «Hvilken kraft og hvilket navn gav dere makt til å gjøre dette?» Da ble Peter fylt av Den Hellige Ånd og svarte dem: «Folkets rådsherrer og eldste! Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot en syk mann, og spurt hvorledes han ble helbredet, så skal dere alle og hele Israels folk vite dette: Denne mannen står frisk foran dere i kraft av Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde. Han er
    den steinen dere bygningsmenn vraket,
    men som er blitt hjørnestein. (sitat slutt)

    Sterkt syntes jeg. "Da ble Peter fyllt av DHÅ" Tenk å kjenne det så tydelig. Og for en frimodighet han fikk.


    (sitat) da de så mannen som var helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si imot. (sitat slutt)

    Teksten taler for seg selv, ikke sant..?


    (sitat) Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved din hellige tjener Jesu navn.»
    Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. (sitat slutt)

    Først tenkte jeg "JA, la oss be om dette" - samtidig kjente jeg faktisk uro innerst inne. Våger jeg egentlig å be om dette..? Våger du?
    Hvor skal vi begynne? Hva konkret skal vi be om? Jeg ber i alle fall om at DHÅ må være sterk til stede, både før, i og etter påskfestivalen! Jeg ber om at vi må være åpne for DHÅ. Kom plutselig til å tenke på noe Paulus sa en gang "Vi og DHÅ har besluttet..." DET er teamvork det :-)



  • Siw Lindén I kapitel 6 møter vi bl.a. Stefanus. Jeg siterer;
    "Stefanos var fylld av nåd och kraft och gjorde stora under och tecken bland folket. 9Då uppträdde några medlemmar i den synagoga som kallades De frigivnas (dit hörde folk från Kyrene, Alexandria, Kilikien och Asien) och började disputera med Stefanos. 10Men de kunde inte hävda sig mot visdomen och anden i det han sade.
    15Alla som satt i rådet gav noga akt på Stefanos och tyckte då att hans ansikte var som en ängels" (sitat slutt)

    ... likevel klarte de å steine denne mannen.. (kap.7)
    Slik var det også med Jesus. Han som gikk rundt og gjorde så utrolig mye godt - han ville de korsfeste.

    vi mennesker er ikke lette å forstå!



  • Siw Lindén Hva tror du at Den Hellige Ånd kan utrette? Hva styrker din tro?

    Når jeg leser om Fhilip i kapittel 8... jeg må innrømme at denne er vanskelig å svelge. Jeg tror at vi kan bli helbredet i Den Hellige Ånds kraft. Jeg tror at Den Hellige Ånd overbeviser, veileder, hjelper og styrker. Men kan Den Hellige Ånd gjøre at jeg plutselig befinner meg et annet sted flere mil unna?

    Jeg er påvirket av nå-tiden. Visst er jeg også påvirket av Guds Ord. Jeg opplever at det er levende. Min lille tro er fortsatt under vekst. Tenk om det faktisk er mulig... å oppleve det Fillip gjorde?
    Han er faktisk ikke den eneste dette er nevnt om. Jesus gjorde det, etter sin oppstandelse i alle fall. Og Elisa (2.Kong.11) Underlige greier..

    Den Hellige Ånd sørget virkelig for at Fillip var på rett sted til rett tid :-)



  •  Siw Lindén Bare en liten kommentar om kapitel 9 - der Saulus møter Jesus så sterkt. Snakk om konkret frelselsopplevelse :-)



  • Siw Lindén Apostlenes gjerninger vekker virkelig en lengsel etter å bli mer kjent med Den Hellige Ånd! I kapitel 10 møter vi Kornelius. En engel kommer til ham og sier "«Dine bønner og almisser har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg" Gud sørger for at Kornelius får høre og oppleve Den Hellige Ånd.
    Så vær frimodig å be :-) må jo bli oppfordringen.


  •  Siw Lindén I kap.11 må Peter forklare seg. For Jøder kunne ikke ta inn hos, eller spise sammen med andre som ikke var jøder. De ble sett på som urene..
    Men Gud selv sa til Peter i kap.10 "Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent"

    Deilig å lese "Så har da Gud også latt hedningene får vende om og VINNE LIVET" (11;18)


  • Siw Lindén Kap.12 syntes jeg er utrolig spennende! Peter havner i fengsel, og menigheten samles for å be for ham.
    Da hender noe helt spesielt. Peter tror at han ser et syn, der en engel gjør at lenkene åpner seg,stengte dører åpner seg - ja, til og med jernporten åpnet seg. Plutselig kommer Peter til seg selv ute på gaten, og oppdager at det ikke var et syn - det var virkelighet.

    Peter var ikke den eneste som ble overrasket. Menigheten som var i bønn for Peter, trodde de hørte Peters stemme utenfor døren, trodde de det var hans engel. Peter var jo i fengsel.

    Hva ba de om da? Hva ber vi om? Er det virkelig en slik kraft i bønn? Åååh, la oss be!

         *
          Siw E. Lindén Kap.13 handler om Paulus' første misjonsreise. Tenkte litt på påskfestivalen jeg, når jeg leste dette (sitat) "Paulus og Barnabas talte med dem og la dem på hjertet at de måtte holde fast ved Guds nåde.
          Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Herrens ord" (sitat slutt)
     
        *
          Niklas Lindén kap 13. Återigen samma sak som i apg 2. Massa människor kommer till tro. Gud är samma då som nu, eller hur? Då kan det ske i Bergum attt många kommer till tro och vill höra Herrens ord.
       
        *
          Siw E. Lindén I kap.15 kommer stridighetene fram... Jeg kunne sagt "dessverre" - men jeg er faktisk glad for at bibelen er ærlig. Det gir faktisk håp til vanskelige situasjoner.
          Det var ikke bare en liten diskusjon her heller
          (sitat) "Etter et hardt ordskifte reiste Peter seg og sa til dem.." (og lengre ned i kapitlet;)
          "Det ble en så bitter strid mellom dem at de skilte lag..." (sitat slutt)

          Men heldigvis gir de ikke opp av den grunn. De forkynner håp, tro, glede, nåde og mye mer. De FORTSETTER det de og Den Hellige Ånd har bestemt (v.28) :-)
         
        *
          Siw E. Lindén Kap.16; Paulus og Silas ble (for sin tro's skyld) pisket, slått og kastet i fengslets innerste fangehull... lenket på hender og føtter. Og midt i denne situasjonen leser vi at de sang lovsanger for sine medfanger og priste Gud (v.25) Det kaller jeg styrke :-)
         
        *
          Siw E. Lindén Kapitel 19 inneholder ganske mye må jeg si. Her ser vi Paulus som opplever store under og mirakler. Selv arbeidsklærne hans gjør mennesker friske... Men vi ser ikke bare framgang, under og tegn. Her ser vi også hvordan de kristne møter sterk motstand - her i form av store opptøyer i Efesos.
          Hva er vi klare for å møte? Vi har store drømmer, og det skal vi ha! Tror det er sunt jeg :-) men av og til har de sin pris. Da er det trygt å vite at Gud er med HELE VEIEN.

          Bibelen kommer stadig med oppmuntringer som "mist ikke motet" og "vær ikke bekymret" og "gled dere alltid" og ikke minst "Jeg er med dere ALLE DAGER"
         
        *
          Siw E. Lindén Kap.20 starter så bra (sitat)
          "Da uroen hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene sammen og satte mot i dem. Han tok farvel og forlot dem for å dra til Makedonia. På reisen gjennom dette området talte han mye og satte mot også i dem." (sitat slutt)

          Kan du tenke deg noe bedre, enn å höre (eller gi) ord som skaper nytt mot?

             *
          Siw E. Lindén De neste kapitlene blir mest historie for meg.. Ikke uten betydning, absolutt ikke. Men heller ikke noe som treffer meg direkte.
          Med et smil tenker jeg på alle de gangene jeg har lest uten å "få noe" - for plutselig å se noe jeg ikke har lagt merke til før. Det er vel dette som gjør bibelen levende?

          I dag (kap.27) ble det mer enn historie. Paulus møter en engel som forteller at skipet han er ombord i, vil synke - men alle 276 pasasjerer vil overleve. Paulus stoler fullstendig på synet han har sett, og proklamerer det. Og alt skjer som han har sagt.

          Én ting er å se et syn. En annen ting er å tro det. Og det modige er å GÅ PÅ DET.
          Selv ville jeg kanskje vært takknemlig for synet, håpet at det var sant - og ventet å sett...

          Kjære Gud - forny min tro!
        
        *
          Siw E. Lindén Så har vi kommet til siste kapitel i apostlenes gjerninger. Og finalen er absolutt bra :-) Gud bevarer Paulus fra stormen, fra en giftig slange og han helbreder syke i Jesu navn.

          Det var forresten noen få ord jeg la spesielt merke til, i v.15 "Våre søsken der hadde fått høre om oss og møtte oss helt ute ved Forum Appii og Tres Tabernæ. Paulus takket Gud da han så dem, og fikk nytt mot"
          Man kunne tro at en sterk leder alltid har styrke - men også en leder trenger oppmuntring og styrke fra sine rundt seg. Noe å tenke på :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar